Nylige innstramminger av samsvarsvurderinger og tollpolitikk i USA og EU har skapt en ny bølge av utfordringer for kinesiske eksportører. Blant de bemerkelsesverdige utviklingene finner vi utvidelsen av EUs mekanisme for justering av karbongrenser (CBAM) og den mulige forlengelsen av tollsatser i henhold til paragraf 301 fra USA, noe som har etterlatt mange små og mellomstore utenrikshandelsselskaper i en tilstand av «samsvarsangst».
CBAM-utvidelse driver opp kostnadene for eksport av industri
EU gikk inn i overgangsfasen for CBAM i oktober 2023, og rettet seg i utgangspunktet mot industrier som stål, aluminium og sement. Siden 2024 har omfanget gradvis utvidet seg til å omfatte nedstrømsprodukter som elektrisitet og plast. Dette betyr at produsenter som eksporterer til EU ikke bare må beregne karbonavtrykket til produktene sine, men også bære ytterligere kostnader for karbonrapportering. Noen selskaper rapporterer at karbonregnskap legger til omtrent 3–5 % per bestilling, en betydelig byrde for bedrifter med småskalaoperasjoner med flere kategorier.
Usikker amerikansk tollpolitikk øker risikoen for eksport av forbruksvarer
Den amerikanske handelsrepresentanten (USTR) vurderer for tiden hvorvidt de skal utvide tollsatsene i henhold til paragraf 301 på kinesiske varer, slik at de dekker forbrukerkategorier som elektronikk, møbler og tekstiler. Selv om ingen endelig avgjørelse er kunngjort, har kortsiktig usikkerhet rundt tollsatser allerede ført til at noen amerikanske kjøpere har utsatt bestillinger eller bedt kinesiske leverandører om å dele potensielle tollkostnader. En eksportør bemerket: «Kunder begynner å be om to prisalternativer: med og uten tollsatser. Forhandlingene tar tydeligvis lengre tid.»
Fremvoksende markeder følger etter med handelsbarrierer
Påvirket av EUs og USAs politikk, strammer også fremvoksende markeder som Mexico og Tyrkia opprinnelseskontroller og miljøstandarder for import. Mexico har nylig styrket antidumpingundersøkelser av asiatisk import, spesielt rettet mot stål og keramikk. Tyrkia planlegger å rulle ut et EU-lignende merkesystem med «grønn deklarasjon» i løpet av året. Disse endringene tvinger noen eksportører til å omkonfigurere forsyningskjeder eller flytte noe av produksjonskapasiteten til Sørøst-Asia eller Øst-Europa.
Responsstrategi: Bygge samsvarsevne som en sentral konkurransefaktor
I møte med økende globale handelsbarrierer må eksportører styrke tre nøkkelområder:
- Håndtering av karbondata – Etabler et system for sporing av produktets karbonavtrykk og søk internasjonalt anerkjente grønne sertifiseringer (f.eks. EPD).
- Diversifisering av forsyningskjeden – Vurder muligheten for å etablere utenlandske varehus eller samarbeidende produksjon i regioner som Sørøst-Asia eller Mexico for å redusere risikoer for det indre marked.
- Bevissthet om tollplanlegging – Bruk opprinnelsesregler under frihandelsavtaler (f.eks. RCEP) og optimaliser klassifisering og prisstrategier for varer.
Konklusjon
Det internasjonale handelsmiljøet er i endring fra «priskonkurranse» til «konkurranse om samsvar». Bare ved proaktivt å tilpasse seg endringer i regelverket kan selskaper opprettholde sin posisjon midt i en omstrukturering av den globale forsyningskjeden. Politiske trender vil forbli en kritisk variabel som påvirker eksportordrer de kommende seks månedene.
Publisert: 23. januar 2026